lørdag 19. mars 2016

Takk til Gud for denne spesielle dagen og vi ønsker å skisse opp i store trekk historien som fortsetter å være et evig nåtid.

Når jeg ser tilbake med ekte takknemlighet mot himmelen, kan jeg ikke fortsette på min vei uten å fortelle mine brødre hvor takknemlige jeg er for de mange behagelige bevisene på kjærlighet, barmhjertighet og styrke etter at den hellige Moren til Gud strekker ut sin hånd mot meg, det uverdige vesenet, for å lede meg til hennes sønn Jesus Kristus. Jeg vil aldri glemme denne første gangen, selv om senere anledninger hvor Kristus eller Moren til Gud besøkte meg alltid var som en førstegang igjen.

Jeg ser dem mandelformede øyne foran meg — vakre, gjennomtrengende, honningfargede — med hvilke den hellige Moren til Gud så på og fanget meg, og hvordan jeg følt min sjel fylt av morlig kjærlighet i ett øyeblikk. Over dagene og månedene vokste nærheten til den hellige Moren til Gud større og mer varig, noe som lot meg oppleve detaljert veiledning om hva hennes sønn forventet av meg, med en ro som bare den hellige Moren til Gud eier og én — hvis du vil ha det slik — sød fortelling som lar ingen rom for forventninger men i stedet gir full sikkerhet. Den hellige Moren til Gud viste meg hele veien jeg skulle gå mot hennes sønn, noe som har blitt dagens misjon. Jeg ble ledet til en så stor kjærlighet at Hjertet til den hellige Moren til Gud lot meg skue det, ikke gjennom fysisk syn men gjennom sjelen selv, hvilken hun presenterte for mig med mange forklaringer og hvorpå jeg svarte frivillig: Ja!

Jeg ser dem mandelformede øynene foran meg — vakre, gjennomtrengende, honningfargede — med hvilke Jomfru Maria så på og tilførte seg mig, og hvordan jeg følte min sjel fylt av morsk kjærlighet i ett enkelt øyeblikk. Over dagene og månedene vokste nærheten til Jomfru Maria større og mer varig, noe som lot meg oppleve detaljert veiledning om hva Hennes Søn forventet av mig, med en ro som bare Jomfru Maria eier og én — hvis du vil ha det sådan — søt fortelling som gir ingen rom for forventninger men i stedet tilbyr fullstendig sikkerhet. Jomfru Maria viste meg hele veien jeg skulle gå mot Hennes Søn, noe som har blitt dagens misjon. Jeg ble ledet til en slik grad av kjærlighet at Hjertet til Jomfru Maria lot mig skue det, ikke gjennom fysisk syn men gjennom sjelen selv, hvilken Hun presenterte for meg med mange forklaringer og på hvilket jeg svarte frivillig: Ja!

Jeg visste på forhånd fordi den hellige Moren til Gud hadde forsikret meg — hennes beskyttelse skulle ikke forlate meg så lenge jeg fulgte Guds vilje og ikke menneskelig vilje. Jeg hadde store forventninger om denne første øverste møte, hvor jeg igjen ble klar over himmelens uendelige godhet som så på mig, noe jeg ikke føler verdig av.

Den hellige Moren til Gud førte et mål nær meg i de tidlige årene — ett som fortsetter innenfor meg idag: oppløsningen av menneskelig ego.

En notatbok og en pen var blant de første forespørslene fra himmelens dronning, slik at jeg skulle huske hva hun sa til meg. På den tiden visste jeg ikke dette var begynnelsen på en lang, krevende, prøvd, forfulgt men belønnende vei hvor du — den velsignede mesteren — introduserte ham for mig etter noen år: Kristus!

Kristus, himmelens og jordens konge, kom sammen med sin hellige mor til å tilby meg vann og honning samtidig som han trøstet. Han antisiperte tornene langs veien ved å vise meg hans kors, hvilket ikke bare er smerte men også barmhjertighet og ære.

Den guddommelige makten ble understreket av mildheten i hans ord og energien i stemmen — noe som lot mig bli uten puste da han kommuniserte sin vilje til meg: Hjelpeløs, liten, uverdig, og alle andre tenkelige betegnelser uttrykker hva jeg følt på det øyeblikket…og Kristus passet på meg og antisiperte mine känslor, fullstendig forheksende mig med sin sublime kjærlighet.

Jeg var utenfor meg selv — utenfor miljøet hvor jeg befant meg, ja endog utenfor verdenen selv — alt var fred, ro, velsignelse og kjærlighet som strømmet gjennom mig og førte meg inn i dybdene av hans hjerte, der han viste meg smertene av sin lidenskap og den bestående, sikre, tillitfulle og stille overgivelsen til den hellige Moren til Gud for Faderens vilje.

Mor og lærer…mor og følgesvenn…mor og disippel…mor og dronning. Med tanke på tendersken hvor min elskede Jesus Kristus ser på sin mor og tar hennes hånd — dominerte mitt hjert mine vilje i det øyeblikket, og jeg sa: Ja!

Jeg føler meg uverdig av denne velsignelsen. Kanskje vet noen ikke at Himmelen tar det verden forakter til å vise sin storhet ved å omforme en av sine vesener til noe verdensmennesker kan forestille seg.

Mor Gud fanget meg igjen flere ganger, i øyeblikk da jeg føltes nedtrykt gjennom prøvelser, og ga meg den søte trøsten av Hennes himmelske dufter i oljen hvorfra det stråler bildet av Fredsdronningen som fortsetter å manifestere seg selv også i hva jeg kaller ‘dugg’: En liten glimt som synker ned og blir synlig som om en mor gir sin barn sukkertøy for at barnet skal slutte gråte. Da glemmer man lidelsen, og glede og takknemlighet overvelder den åndelige holdningen, giende ny styrke ikke fordi det ble bedt om, men fordi dette er hvordan Himmelen handler — den gir og oppmuntrer, oppmuntrer og gir.

På en spesialdag da jeg var svært opprørt over foraktelse og kunne ikke holde tilbake tårene som jeg tilbød Kristus samtidig, etter en lang periode av smerte, fylte en himmelsk duft mitt rom; kjenslene gjorde at hjertet slått raskere og… det skjedde: Kristus strekte sin hånd mot meg og i dette øyeblikket som synes å være evigheten selv fordi bare Han og jeg eksisterte — han tilbød mig Sin Hellige Hånd og kom mot meg. Han så på mine øyne, trykket meg til sitt bryst og alt forsvant i et sublimt øyeblikk som jeg opplevde som å oppleve Himmelen forut av tid, og innenfor hvilken denne sublime uttrykk for Guds Kjærlighet ble evig innprentet på mig. Til det siste øyeblikket av mitt liv vil jeg være takknemlig for dette.

Med tiden — hvis akselererte forbipassering ikke lar meg hvile etter Gud — kom jeg til et liv midt i delte Guds Mysterier som jeg aldri ville bytte ut med noe annet. Blant andre ting ble jeg kalt på å dele i kjærlighet og lydighet Korset av Vielsignelse til den Himmelske Fader og for kjærligheten til menneskene.

Gleden ved å leve i brødskap hører med denne delingen og utførelsen av hver eneste av Guds Ord som jeg mottar i Budskaper for Menneskeheten slik at dere kan motta med stor presisjon de forklaringer avslørt av Kristus, den Hellige Mor Gud og til tider gjennom Erkeengelen Mikael — så at sovende våkner opp og våken blir vaktsom.

Brødskap har funnet ingen grenser i engasjementet og kjærlighet spredt av dem som flittig når denne Guds Honning til så mange brødre – dere lesere som er en del av denne familien hvor hvert ord blir overført gjennom Kjærligheten fra Treenigheten, ikke bare som et varsel om forberedelse og oppmuntring men også som en profesjonell Utvikling i Åndelighet — som ikke måler menneskenes løsrivning men i en kontinuerlig bevegelse av Guds Kjærlighet utstrålt fra Gud tilbake til Gud strømmer igjen og igjen Hans Barmhjertighet over hele Menneskeheten slik at vi alle kan bli frelst.

Luz de Maria, 19. mars 2016