onsdag 20. april 2016
Vision av vår Herre til Luz de Maria
**Luz de Maria:** Jeg så byggingen av to helt like hus: samme tegninger, byggematerialer og typer sement; folkene som bygde dem syntes å være lik sine brødre når det gjelder klær, gestikuleringer, vennlighet, oppførsel og høflighet.
Jeg observerte konstruksjonene og var forundret over begge husene og folkene som bygde dem, siden jeg ikke kunne skille noen forskjell.
Kristus oppfordret meg til å se nærmere. Han behandlet alle likt og forbød diskriminering.
Fra det ene øyeblikket til det andre begynte folkene som arbeidet på ett av husene å krangle med hverandre. De hjalp ikke lenger hverandre slik de hadde gjort før. Brorskap brøt sammen og hvert enkelt individ tenkte bare på seg selv og merket forskjeller. De reduserte sitt engasjement i byggingen av huset, sluttet å forberede materialer med samme omsorg som tidligere, og arbeidet uten omtanke. Når en bror så dem arbeide, simulerte de at de jobbet riktig, men så snart han ikke lenger så på dem, arbeidet de slurvete.
Etter begge husene var ferdige, berørte Kristus ett av dem og det lysnet opp. Et annet ble også berørt av Kristus, men dette falt sammen.
**Kristus sa til meg:** Min kjære barn, tenk nøye over mine ord: Det finnes engasjerte barn som lever i utseende. De ser like ut og utfører samme arbeid og synes å vise samme iver, men dette er ikke slik.
Det er så vanskelig å skille dem fra hverandre at bare små detaljer skiller kveitefra strå, og denne lille detaljen er min kjærlighet innenfor dem. Dette gjør samarbeid med sine brødre mulig.
**Luz de Maria:** Jeg så nærmere og plutselig var folkene ikke lengre hvem jeg hadde trodd de var før. De reagerte forskjellig på hverandre. Plutselig endret de seg og var ikke lenger bevisst på måten de arbeidet tidligere, som jeg observerte før.
**Kristus sier til meg:** Min elskede barn, jeg kalte deg for å ikke legge merke til utseende slik det skjer nå. Det synes ubetydelig men er ekstremt viktig.
Så tar fienden eie av mine barn, trenger seg inn i dem gradvis — mennesker som ser ut til å gjøre godt men faktisk ikke gjør det, simulerer at de vet alt når de faktisk ikke vet noe, lever i utseende og eksisterer bare innenfor dette…
Hver stein av disse husene ble forsiktig bygget takket være dem som bærer Min Kjærlighet inne i seg, men mennesker er interessert kun i kortvarige fornøyelser og kvinner lar seg forurette av menn og har neglisjert kjærligheten jeg gav dem.
Min elskede datter, to hus kan se helt like ut, men innbyggerne som bor der er ikke de samme. Innbyggerne i disse husene utviklet seg heller ikke likt. Det første huset var svakt fordi dets struktur begynte å svinge når sinne og uenighet rørte seg inn. De bodde etter sine egen vilje og respekterte hverandre ikke. De lot alle komme inn, uten hensyn til hvem de var. De hadde ingen regler eller viste hverandre respekt. De levde med ideen om at de var mest viktig innenfor sin fellesskap slik at alle skulle akseptere dem. De så ned på sine brødre og betraktet dem med forakt. Når de ble bedt, valgte de den letteste veien for seg selv. De hadde ikke engang kjærlighet igjen til seg selv.
I det andre huset derimot var det fred og harmoni. Min Ånd blir velkommen av alle. Overalt er det anstand; brorskap beskytter mot følelser som står i motsats til min vilje. De aksepterer sine brødre og viser dem Min Kjærlighet. Hva som ser like ut, er ulikt når man ser nærmere.
Vel, Min datter, ondskap skal flytte inn i Mit hus uten å avsløre seg selv slik. Det vil være ødeleggelse. Ondskapen skjuler seg som godt. Den utfordrer Mine barn for å kaste dem i ilden. På denne måten faller de som ikke var forberedt, fordi de ikke kan gjenkjenne det.
Luz de Maria: Jorden åpnet seg for mine øyne og sannelig bare én av de to grunnmurene var solid bygget. En stemme sa: "De blir blinde uten å se sannheten i Mit ord."
Og Kristus sier til meg: Min barn, slik stiger ondskapen opp, forkledd som godt, for å villede menneskene. Bare én solid grunnmur for hele huset, men mann streber i sin gierighet etter det som ikke hører ham til. Derfor skal menneskeheten lide, gitt dens egosentrisme og dyrking av materialisme og seg selv.
Luz de Maria: Med disse ordene lukket jorden seg, huset med ondskap begynte gradvis å rase sammen, og med hver stein som falt så man navnene og synder av dem som motsatte seg budene, sakramenter, barmhjertighetens gjerninger og dyder. Hver eneste av dem ble trukket av en kraft fra innsiden av jorden, og jorden svelget dem opp og syndene forsvant.
Noe lysnet i himmelen; jeg så tilbake og så et kors og tallet 7 på himlene. Slik endte synet. Amen.