fredag 12. februar 2010

Søknadsnatt i huskapellet i Göttingen.

D Rosekongen av Heroldsbach taler etter den hellige tridentinske offermessen gjennom sitt barn og redskap Anne.

I Navnet til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd Amen. Igjen flyttet flokker av engler inn i huskapellet. Det var flere under den hellige transsubstansiasjon og den hellige kommunion. De grupperte seg rundt tabernaklet og over de fire evangelistene. Noen flyttet til de tre statuene av Vår Frue som er til stede i dag: Rosa-Mystique, Fatima-mor Gud og Rosekongen av Heroldsbach, som skal tale i dag. Barnet Jesus sendte sin nådesstråle til den lille kjærlighetskonge på alteret. Lysende opplyst var Guds Fader, St. Josef, erkeengelen Mikael og Padre Pio.

I dag, denne søknadsnatten, har også det store gaven kommet til oss: Pietàen. Hun sto på alteret hele natta. Den salige mor takker høyt den edle donatoren fru Johanna og ber om at alle hennes nåder skal bli kjærlig mottatt av alt himmelriket. Det var en gladelig dag for oss alle å ha denne elskede Smertefulle Mor hos oss og være der til trøst henne og den kære Frelseren. Takk! Takk! Takk!

Rosekongen skal tale: Jeg, deres kjæreste mor og dronning og deres kjæreste rosekone av Heroldsbach, vil i dag tale gjennom mitt villige, ydmyke og lydige barn og instrument Anne. Hun taler bare ord fra himmelen.

Mine elskede barn, Mine utvalgte, Mine elskede pilegrimer i Heroldsbach, dere elskete nær og fjernt, dere som har låst dere inne denne søknadsnatten, i dag fornyes mine tårer her på dette spesielle stedet Heroldsbach, mitt nådested. Hvor mange tårer jeg har grått over Mine elskede preste-sønner der på det stedet. To år er allerede gått, og til denne dagen har Mine Tårer ikke blitt anerkjent som egentlige, selv om 60 personer var til stede og så Mine Tårer og vitnet om dem. Hvor mange tårer jeg gråt fortsatt i dag for disse preste-sønnene, særlig for preste-sønnene i Heroldsbach. De vanærer endog dette stedet.

Kjære barn, dere Mine kjære utvalgte, tro på dette tearundret. For det takker jeg dere og også for at dere vil gjøre soning denne natten. Jeg takker dere for å stå fast i de hardeste tidene av prøvelsene deres. Dere har ikke slappet av i dyp tro og tillit. Hvor mye gleden dere har gitt eders himmelske Fader ved å ville være der for Ham. Og dere har alltid gjort den totale overgivelsen som eders himmelske Fader krever av dere. Det er viktig, Mine kjære barn av Maria, å gi dere selv helt og holdent til dere igjen og igjen i denne tiden, for å kunne la alt stå tilbake og ikke regne noe som viktig. Viktig for dere er bare dette tridentinske hellige offerfesten min sønn Jesus Kristus, som dere feirer hver dag på dette hellige stedet. Hvor verdt det hele er med dere. Alt har blitt bestemt for dere av himmelske Fader. Hvor mye gleden dere har gitt Ham i disse siste årene. Hvor mye jeg feirer denne festen i himmelriket med dere, fordi dere gir meg trøsten - dere, Mine kjære.

Også for de mange ufødte barn og mødrene gråt jeg tårer idag på denne dagen. Dere kan ikke se dem, men jeg gråter inni. Hvor mye bitterhet disse prestene har skapt himmelske Fader. Hvor mange bitre tårer har Min sønn og jeg utøst over presterne sine sønner, at de ikke bare anerkjenner dette tearundret, men det også skal være en impuls til å ville angre. Dere står ved avgrunnen. Mange av dem vil falle i evig fordervelse fordi de ikke tror på himmelske Fader, ikke lyder og ikke aksepterer alle disse budskapene som himmelske Fader har avslørt for dere, Mine kjære prester, for å få dere til å angre.

Din aller kjæreste mor vil gå inn i eders hjerter. Jeg vil la denne guddommelige kjærligheten strømme inn i dere, som gir dere realiseringen av at intet er mer viktig enn å feire dette hellige offerfesten ved alteret for ofring og ikke ved et knusebord.

Ja, Mine kjære, jeg, eders aller kjæreste mor og Rosekronens dronning, vil se på dere, på trøsten dere gir meg denne natten. Denne komforten er viktig for mig. Og jeg takker dere for det. Mange prester blir også reddet den natten. De vil bli rørte til å angre, og de vil innse at intet er mer viktig enn å feire dette hellige offermåltidet. For hver enkelt prest som viger seg selv til meg, takker jeg dere og gleder meg over eders soningsnatt. Soner, Mine kjære! Det er viktig! Se på mitt hjerte brenne av kjærlighet! Mange nåde vil strømme inn i eders hjerter denne natten, men særlig i hjertene til dem som sonar for sine synder i Heroldsbach.

Du, Mine kjære, er bedt om å soner den natten i din huskapell på grunn av værforhold og mer. Din himmelske Fader vil ikke åpne alt for dere som skulle hindre dere fra å gå så langt. Her er dere beskyttet. Her kan dere sonar hele natten, så lenge eders krefter tillater det.

Jeg ønsker å takke dere, mine kjære, fordi dere insisterer igjen og igjen, at dere alltid er beredte til å gjøre offer. På denne måten kan dere klare mange ting. Sønningen i denne tiden, mine kjære barn, mine Maria-barn, er så viktig. Alt ønsker å sones, og dere sonar, ofrer og be. Rosenkransen er stigen til himmelen. Dine værneengler og engler, kerubene og serafene, vil jeg bede om og sette til din disposisjon. De skal soner med deg og stå bak deg.

Jeg elsker dere, mine kjære Maria-barn. Snart er det årsdagen for velsignelsen av Mariengarten. Forhånds takk for at dere vil gjenopprette denne også 18. februar. Og så skal din kjære mor, sammen med alle engler og helgener, velsigne deg som Rose Dronningen i Heroldsbach, i Faderens, Sønnenes og Den Hellige Ånds navn. Amen.

En bred nåde-stråle i mørk rød og gull gikk fra Rose Dronningen av Heroldsbach til oss i dag. Takk, kjære mor, for alle dine nader som du har bedt om og vil bli bedt om denne natten. Amen.