tirsdag 13. juni 2017

Tirsdag, 13. juni 2017

Tirsdag den 13. juni 2017: (St. Antonius av Padova)

Sankt Antonius sa: «Mine kære sønner og døtre, noen av dere har opplevd å besøke min grav i Padua, Italia. Noen føler vibrasjoner eller en liten elektrisk støt. Deres ene pastor falt ned to ganger da han rørte ved min grav. Jeg har hjulpet mange mennesker med å finne ting. Dere husker når dere fant deres tapte koffert før en fjortendagers cruise. Din kone bad til meg to ganger for at et tapt øredobb og et mirakelt glassstykke som var mistet skulle dukke opp igjen. De kom virkelig frem der de ikke hadde vært tidligere. Dere vet jeg har humør når jeg påminnet din datter om hvem helgenen er for å finne ting, selv på min festdag. Dere må ha sann tro at jeg kan finne ting, for å få ting funnet. Jeg vet også hvor ofte dere har takket meg mange ganger for slik svar på deres bønn. Den beste historien om ‘tapt og funnet’ er liknelsen om den fortapte sønnen. Sønnen tok sin del av arven og spilte bort det på syndig levevis. Deretter vendte han tilbake til faren sin for å be om hans tilgivelse. Faren var glad i å ha ham hjem igjen trygg. Hans sønn var tapt i synd, men nå er han funnet i tilgivelse. Jeg hørte også deres bønn om å finne din kones tapte øredobb.»

Jesus sa: «Mitt folk, som i Evangeliet, så er dere saltet og lyset på jorden fordi dere deler troen og min kjærlighet med alle menneskene på jorden. Så behold ikke troen for deg selv, men du må dele den med andre. På samme måte at du setter et lys på en lyktestake for å opplyse hele rommet, så må også dere være et lys i verden ved å dele min gode nyhet. Så skjul derfor ikke ditt lys under en kurv, men gå ut i gatene og forkynn mitt budskap om kjærlighet. Dere skal være et skinende eksempel på min kjærlighet, så folk kan komme til å kjenne meg og elske mig gjennom deres vitnesbyrd om mitt lys. Gi pris og ære til meg for at jeg mäter dere og opplyser veien din til himmelen. Jeg mäter deg selv i ditt daglige hellige nattverd, som virkelig er brødet livet.»