Vår Frue var kledd helt i hvitt, og hadde en Krone med mange Stjerner som roterte rundt Hennes Hod
(Vår Frue) "- Lovet vare Vår Herre Jesus Kristus!"
(Marcos) "- Evig lovet være han!" (Etter personlige retningslinjer bad Hun en Fader Vår for de tilstedeværende. Deretter spørte jeg Henne:)
"- Kommer Frue tilbake i dag?"
(Vår Frue) "- Ja, klokken 22:30 vil Jeg vise Meg igjen for dere i Kapellet."
(Marcos) "- Ønsker Frue å si noe spesielt til oss?"
(Vår Frue) "- Jeg ønsker at I i kveld beder intensivt, at Cenakelen skal gjennomføres med stor glede, og over alt, at I i dag reflekterer over Budskapet som Jeg og Jesus ga dere på syvende dagen forrige måned. Mine budskaper er ikke ment å legges i en skuff, men i deres hjerter."
(Observasjon - Marcos): (Deretter strekte Vår Frue Hennes Hender over de tilstedeværende og bad på Hendes Morsmål. Mens Hun bad, steg det en røyk fra Hendes Legeme, som om det var Røkelse, opp mot Himmelen. Etter Hendes Bønn falt det lysrefleksjoner fra Hennes Hender ned over de tilstedeværende, noe jeg forsto å være Hendes Velsignelser)
(Vår Frue) "- Si dem at Jeg har bedt for alle dem, at Jeg velsigner dem og takker dem for å ha kommet hit. Ingen av dem vil returnere hjem tomhendte, men de skal alle motta en liten del av Mine Nåder."
(Marcos): (Deretter, mens Hun så opp til Himmelen, la Hun til:)
(Vår Frue) "Gå i GUDS fred."
(Marcos): (Så tegnet Hun Tegnet av Korst på de tilstedeværende og gikk sakte bort)
Åpenbaring i Kapellet - kl. 22:30
(Vår Frue) "Jeg er meget glad for Mine barn som er her. Bønnfall med Meg en Fader Vår for deres intensjoner."
(Marcos): (Etter at bønnen var sagt, bad Hun en annen Fader Vår for verdens fred og et Gloria i soning til den Hellige Trefoldighet. Deretter spørte jeg Henne:)
"- Himmelsk Mor, to unge menn har bedt meg om å si Frue at de ønsker å viet seg til Ditt Ubesmittede Hjerte."
(Vår Frue)"- Svar dem at jeg aksepterer dem som mine viete, og at det skal skje."
(Marcos)"- Ønsker du, Frue, å gi oss en melding?"
(Vår Frue) "- Si mine barn: - Kære barn, jeg er med dere, og jeg ber dere om å tro som om dere så meg!
Ta meg hjem i deres hjerter. Hvis du tar meg med deg inn i ditt hjem, vil all slags ondskap flykte fra ditt hjem! Der jeg kommer inn, må onde krefter forlate stedet! Hvis du inviterer meg, så skal jeg snart komme inn i deres hjerter og være sammen med dere.
Denne julen, la mig finne i deres hjerter min grotte, min Betlehem-grotte.
Jeg velsigner dere i Faderens, Sønnen og Den Hellige Ånds navn.
(Marcos): (Her slutter den delen av meldingen som er hørt av alle, sagt av Vår Frue gjennom meg. Hva følger var kun kommunisert til meg)
(Vår Frue)"- Min sønn, si mine barn å be rosariet enda mer. Du har ennå ikke opplevd all den storehet og skjønnheten i rosariet. Gjør en innsats for å be mitt rosarie bedre og ofte.
Kom og motta dets velsignelse."
(Marcos): (Når Vår Frue, ved slutten av hver opptreden, kaller meg for å motta hennes velsignelse, gjør hun det på den måten hun alltid har gjort siden begynnelsen av opptredenene, unntatt de første ganger.
Hver dag, ved slutten av opptreden, strekker Vår Frue hendene sine over mitt hoved og lar et regn av små steiner av Luzf falle ned, mens hun beier stille over meg i noen øyeblikk. Hennes ansikt er svært mildt, meget morlig, og det jeg føler kan ikke settes i ord.
Dette skjer også under opptredenene på den syvende dagen, når hun kommer sammen med Vår Herre, som på disse øyeblikk ser på oss med ekstrem kjærlighet og søthet. Det er som om det gir ham ekstrem glede å se henne slik, i hans godhet.
I velsignelsen for de tilstedeværende vanligvis velsigner Vår Frue dem med utstrekte hender, gjør eller tegner tegnet av korset med uendelig tenderness og KJÆRLIGHET, og deretter forsvinner hun sakte, stiger igjen mot himmelen, som skjedde ved slutten av denne opptreden.
Noen ganger blir Tegnet av korset delt opp i utallige småstein eller stråler av LYS som lander på de tilstedeværende. Andre ganger, når Vår Frue stiger, etterlater hun et stort rødt hjerte bak seg, slående med lysslag, symboliserende hennes KJÆRLIGHET for alle.
Andre ganger følger Hun helt andre veier, fullstendig nye veier, i samsvar med Vår Frues intensjon. Det følger ikke et strengt mønster, men er spontant og naturlig, som de normale gestene til en levende person. Likevel vil måtene jeg har rapportert her være, så å si, de vanligste, kanskje hennes favoritter)